MIDDELALDER ALLIGEVEL

Til Søren Madsens grusomme avlivningsforsøk i siste nummer av ”Skånsk Fremtid” har formann Knud J. Holdt knyttet en ”kommentar, hvor han heltemodig forsvarer den truede myte om skåneflaggets middelalderlige røtter. Jeg har bidratt til Madsens arsenal med " ovenstående artikkel, og derfor føler jeg meg forpliktet til også å imøtegå formannens motargumenter.

Holdt avviser mine argumenter for at overhodet ingen forbindelse kan påvises mellom det moderne flagg og middelalderens danske erkebispesete i Lund. Han minner om at ”skånefarverne” også finnes i de kirkelige våpen for Nidaros, Uppsala og Åbo. Dette mener han at man best kan forklare ved at de to førstnevnte erkebisepseter for over 800 år siden utskiltes fra Lund og overtok de heraldiske farver fra ”moderstiftet”.

Til dette må innvendes at Nidaros erkestifts våpen – et kors belagt med to St.Olavsøkser – kun kjennes fra senmiddelalderen. Og meg bekjent vet man intet sikkert om tinkturene i dette våpen, som kun kjennes fra segl, mynter og dekorativ skulptur. I moderne tid er det gjeninnført som våpen for Den norske kirke, og da i gull på rødt, med sølv økseblader. Disse tinkturer er åpenbart hentet fra det norske riksvåpen. Dersom man skulle spekulere over mulige farger i middelalderen, er det vel mest sannsynlig at man også dengang fulgte rikets våpenfarger. Uppsala erkebiskops korsvåpen skal være kjent fra 1296, men tinkturene kan første gang påvises i 1400-årene. Alene disse forhold gjør Holdts forklaring ytterst tvilsom.

Men det som gjør den helt uholdbar, er at den bygger på sirkelargumentasjon ved å ta som premiss at den nordiske erkebispestol allerede ved oppløsningen i 1153 hadde et korsvåpen i gull på rødt. Det var dette man helst skulle bevise, og da kan man ikke ta det som utgangspunkt! Og jeg må igjen minne om at heraldikken ikke var innført i Norden så tidlig som ved midten av 1100-årene. Altså fantes ingen ”heraldiske farver” i den tid. Om det likevel skulle komme frem opplysninger som bekrefter rødt og gult som de tidligste tinkturer i norske og svenske kirkevåpen, er dette intet bevis for at Lund har hatt de samme. Det var ingen automatikk at nye kirkeprovinser overtok våpenmerker og tinkturer fra sine moderstift, uforandret eller invertert. Som våpen for Danmarks erkebiskop i Lund kjennes kun St.Laurentii stekerist i sort på gull, og kun fra sen middelalder.

Det kan såmenn være at Nidaros og Uppsala i dagens katolske kirke er underlagt Lund. Det har jeg ikke undersøkt, fordi det er helt irrelevant i forhold til spørsmålet vi diskuterer. Helt uomtvistelig er det imidlertid at middelalderens katolske erkebispesete i Nidaros var fullstendig uavhengig av Lund. Uppsala inntok fra 1164 en usedvanlig særstilling ved å være underlagt Lund. Men primatet ble en ren formalitet etter 1315, siste gang en erkebiskop i Lund innviet en svensk kollega. Jöns Bengtsson (Oxenstierna) antok forøvrig titelen primas i 1457 og ble kalt så av pave Calixtus III.

Til slutt spør Holdt om forklaring på hvorfor Erik av Pommern valgte inverterte ”skånefarver” da han skapte sitt nordiske unionsflagg. Det har jeg besvart grundig i artikkelen foran. Igjen henfaller Holdt til sirkelargumentasjon ved å gå ut fra at forbildet faktisk fantes. Men dessverre er det aldri påvist, og dermed kan vi avvise at kongens flagg hentet autoritet fra den danske erkebiskops flagg. Langt mer sannsynlig er forklaringen som Nils G. Bartholdy fremsatte i 1997 – at Erik brukte det røde kors allerede i sitt unionsvåpen (kjent fra før 1400) og gjentok det i flaggforslaget fra 1430. Det gule felt kan da best forklares ved at det sammen med rødt danner Norges våpentinkturer. Fargevalget kunne begrunnes med at Norge var Eriks arverike, før han ved valg ble konge også i Danmark og Sverige. Denne hypotesen styrkes av at unionsvåpenet har Norges våpen som hjerteskjold, med Danmarks og Sveriges henholdsvis i første og annet felt. Her opptrådte forresten for første gang i nordisk heraldikk korset som middel til å kvadrere skjoldet, som det stadig gjør i danske og svenske ”store” riksvåpen, henholdsvis i dannebrogsfarger og gull. Var dette første korset faktisk rødt, som en forløper for unionsbanneret? Tok han korsets farger fra Norges våpen og den gule duk fra gullet som er felles tinktur for alle nordiske kongevåpen?

Han tok tok det helt sikkert ikke fra en ”nordisk kirke”, for den eksisterte ikke. Og heller ikke fra Danmarks erkebiskop i Lund, for han førte som våpen den sorte stekerist på gull bunn.